 |
Svartor - Alnus glutinosa
| Navn | Svartor |
| Latinsk navn | Alnus glutinosa |
| Familie | Bjørkefamilien, oreslekten |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
KS8 |
| Spiselig |
|
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende tre |
| Ytelsesevne |
4 |
| Jorddekkende egenskap |
- |
| Jordsmonn |
  |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Raskt voksende tre som blir opptil 25 meter høyt og 10 meter vidt. En av de beste nitrogenfikserende artene en kan benytte i våte eller fuktige områder med gode lysforhold. Svartor tåler høyt grunnvann og kan plantes på våt mark eller langs bekker der andre trær kan få problemer. Veldig god som vindbryter med en vekst på 1 meter i året, de 10 første årene. God kilde til pollen for honningbier tildlig på våren. Kronen på svartor kan heves ved å kutte av lavere greiner, mens noen utstikkere kan bevares hvis en ønsker å samplante klatrere opp treet. Veldig viktig matkilde for mange typer sommerfugllarver.
Urtekildens Planteleksikon om Svartor
Formering av svartor
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: Frøene må ikke dekkes av jord. Kan ikke ligge vindutsatt siden de er svært lette. God spiretemperatur er 10-15°C. Kan plantes ut første år. Lufttørkede frø er holdbare i over 2 år.
Stiklinger: Mykvedstiklinger eller Hardvedstiklinger på høsten rett etter at bladene har falt av.
Settes i sandholdig jord utendørs.
Poding: Svartor fungerer som en god grunnstamme for podekvister med gråor. Pisk og tunge eller sidebeleggsammenføyning. Hvis grunnstammen er større enn podekvisten kan toppkile poding fungere.
Beskjæring av svartor
Oretrær har typisk en pyramidisk form, med rett stamme og god plass mellom greinene, men svartor er ofte flerstammet. Svartor beskjæres fra etter bladene har fallt av på høsten til midt på vinteren. Mindre beskjæringer kan også foretas på sommeren. Hvis den skal trenes som en standard sentral leder, så velg ut hovedstamme som skal være ledende toppskudd så tidlig som mulig. Kan også fint utvikles med flerstammet form ved beskjæring ned til basen hvis den ikke utvikler en flerstammet form på egen hånd. Etablerte trær trenger ingen beskjæring, men kan beskjæres ved behov.
Skadeinsekter og sykdommer på svartor
Bjørkefrostmåler - Operophtera fagata: Bjørkefrostmåler er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge og finnes nord til Troms. Den ligner på liten frostmåler, men er langt fra så utbredt som denne. Larvene spiser knopper og blader på mange busker og trær fra tidlig på våren, og noen ganger kan den opptre i ganske store antall. Bjørkefrostmåler har bjørk som sin viktigste vertsplante og kan opptre med masseangrep. Bøk, eik, rogn, alm, er også viktige vertsplanter. Den kan opptre på plomme, eple, kirsebær, hageblåbær og solbær - og kan i Danmark gjøre riktig store innhugg på disse. Dens betydning som skadedyr i Norge er uklar, men det kan være at liten frostmåler feilaktig har fått skyld for endel angrep.Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.
Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur. Maurfeller åpner for rovinsekter. Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo.
Blå orebladbille - Agelastica alni: Forekommer bare på Sør og Østlandet. Det kan forekomme relativt astronomiske angrep på sommeren med ribbede trær med nesten bare bladnerver igjen, men trærne klarer seg stort sett fint ved at de setter nye skudd. Yngre trær kan imidlertid dø ved kraftige angrep. Gråor og svartor er spesielt utsatt. Ved næringsmangel kan de også gå på bjørk, hassel, lind og frukttrær (spesielt eple).
Billene kan fint fjernes manuelt på yngre trær. Snylteveps kan parasittere på larvene. Forskjellige bakterier og sopp angriper også billen.
Frøteger - Lygaeidae: Frøteger har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær, hovedsakelig frø som da ødelegges. Vi har kun 6 arter frøteger i Norge, og skadegjøreren på bjørk, or, kirsebær og rogn er Kleidocerys resedae, eller bjørkefrøtege som den kalles på dansk. Den finnes hovdesakelig på Sør- og Østlandet, men er og så registrert i Møre og Trøndelag. Under spesielle forhold kan den finnes på mange stauder, men den ødelegger ikke frøene her som flere andre teger gjør. Staudene benyttes som overvintringhabitat.
Grønn orebladbille - Plagiosterna aenea
Oreglassvinge - Synanthedon spheciformis: Funnet spredt nord til Tysfjord i Nordland. Arten er lett å overse, og er sannsynligvis vanligere enn antallet registrerte funn skulle tilsi. Larven lever i nedre deler av stammen av unge ore- (Alnus) eller bjørketrær (Betula).
Skjellrot - Lathraea squamaria: Hassel er sammen med or de viktigste vertsplantene for skjellrot. Skjellrot er en snylteplante som mangler klorofyll til å ta opp egen næring, og suger i stedet opp næring fra andre planter sine røtter. Skjellrøttene lager nettverk rundt vertsplantens røtter, og er utstyrt med haustorier (sugeorganer) som knyttes til vertsplantens karstrengsystem. Skjellrot trives best der det er fuktig, skyggefull og næringsrik moldjord. Skjellrot bestøves av humler.
Skjoldlus - Coccoidea: Skjoldlus er plantelus som lever av å suge ut plantesaft fra plantenes stengel eller bladnerver. De fleste har et skjoldformet utseende og enkelte er derfor godt kamuflert fordi de ikke direkte ligner et insekt. De første symptomene på angrep av skjoldlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kaldt "honningdug" (samme som hos bladlus).
Bekjempelse bør settes inn når eggene klekkes og larvene er på vandring før de utvikler skjold. På friland er frukttrær og drueranker mest utsatt. Det finne flere spesialiserte rovinsekter til ulike skjoldlusgrupper. Høy biodiversitet er derfor svært viktig ved bekjempelse av skjoldlus.
Skumsikader - Cercopidae: Skumsikader gjør små hopp når de blir skremt. De kan opptre svært tallrikt, ofte på trær eller i gress og busker. Lever av å suge plantesaft av skuddspissene. Dette skader og deformerer veksten, gjerne ved at skudd deler seg. På or resulterer ikke dette i større skade der det gjerne er snakk om oreskumsikader (Aphrophora alni).
Høy biodiversitet holder bestanden nede, fugler og edderkopper er særlig viktige.